Animal Welfare Research Group Logo

Animal Welfare Research Group

Department of Production Animal Clinical Sciences, Norwegian University of Life Sciences

Informasjon til produsenter

Prosjektet har som mål å frembringe ny kunnskap om oppdrettsmetoder som vil gjøre det mulig å produsere enda bedre livkyllinger 


Besetningstudiene sammenligner oppdrettsmetoder som allerede er i bruk for å identifisere hva som fungerer best. Ved rapportering vil det ikke fremgå hvem som har oppdrettet eller mottatt dyrene. Vi vil bruke gjennomsnittet fra mange besetninger for å anslå effektene i studiene beskrevet nedenfor.   


Kartlegging av faktorer ved oppdrettet som påvirker velferd og produktivitet hos verpehøner (pågående spørreundersøkelse)


Her ønsker vi å samle informasjon om miljøforhold og rutiner hos oppdretter og informasjon om uønsket adferd og produksjonsproblemer hos produsent som mottar de samme dyrene. Oppdrettere og eggprodusenter får i tilknytning til dette tilsendt en spørreundersøkelse. Undersøkelsen skal brukes for å identifisere flere former for justeringer ved oppdrett som kan brukes for å produsere bedre livkyllinger. Dette arbeidet er en del av fjørfenæringa sin handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd. De første spørreundersøkelsene er nettopp sendt ut til aktuelle oppdrettere, og sendes etter hvert også ut til produsentene.


Metoder for å redusere frykt og stress (pågående studie)

Vanligvis bruker oppdrettere forskjellige mengder tid til inspeksjoner i oppdrettsaviariene, og noen skifter fargen på arbeidstøy mens andre går alltid i dress med samme farge. En stor studie er påbegynt der deltagende oppdrettere bruker ekstra tid til ettersyn for utvalgte grupper av kyllinger i 6. og 7. leveuke. Samtidig skifter oppdrettere mellom tøy med forskjellige farger ved inspeksjon av samme dyregruppe. Rutinene forventes å gi roligere livkyllinger som bedre tåler kontakt med ukjente mennesker, vedlikehold av innredningen, og andre uforutsette miljøendringer hos produksjonsdyrene. De første dyrene er nå levert til produsenter hvor effekten skal måles ved å se på produktivitet og velferd i flokker med normale og økt inspeksjoner under oppdrett. Her er det avgjørende at produsenten tillater at forskerne besøker for å foreta registreringer av fjørdrakt, atferd og produktivitet, og at produsenten ikke vet hvilke gruppe høner som er levert fra oppdretter, ettersom det siste ville undergrave påliteligheten til resultatene. Aktuelle produsenter vil bli kontaktet fortløpende av medlemmer av forskergruppen. Oppfølging av dyrene som er med i de angitte studiene, involverer i første omgang et besøk av forsker når dyrene er ca 30 uker gamle. Besøket medfører observasjon av dyrene med hensyn til fryktsomhet og evaluering av fjørdrakt. Innsamling av helse og produksjonsdata vil også være viktig for å si noe om effekt av oppdrettet.


Metoder for å redusere fare for fjørplukking og nakne dyr (pågående studie)


Det er svært ulikt praksis når det gjelder hvorvidt kyllingene går på papir eller nettinggulv uten papir de første 5-6 ukene før de slippes ut av aviarradene. For de som bruker papir er det ulik praksis når det gjelder mengder og hvorvidt papiret etter hvert fjernes før dyrene slippes ut av aviarradene. En stor påbegynt studie tar sikte på å variere dette systematisk for å dokumentere blant annet effekt på utvikling av fjørplukking og fjørdrakt hos verpehøner under produksjon. Som i studien beskrevet ovenfor er vi avhengige av et godt samarbeid med eggprodusenter som mottar dyrene for å foreta registreringer som omtalt ovenfor.


Spørsmål som stilles her offentliggjøres nedenfor sammen med svaret

Takk for din henvendelse. Vi svarer så fort vi kan.
Oops. An error occurred.
Click here to try again.

Spørsmål og svar

Mottatte spørsmål og svar legges ut etterhvert. 

Poultry welfare

Rearing laying hens: Development of optimal methods that safeguard welfare and productivity (RearWel 2012-2016).

This project will produce new knowledge to help understand how rearing conditions influence cognitive, emotional and physiological development in laying hens. The main objective is to develop rearing methods that produce robust laying hens that are better adapted to aviaries and furnished cages. Partial obectives are 1) to describe problems and rearing-related risk factors for reduced welfare and productivity in laying hens, 2) to test the effect of rearing in cages or aviaries on hen welfare after transfer to furnished cages, 3) to test the effect of fear- and stress-reducing treatments during rearing in aviaries, 4) to test the effect of environmental enrichment on cognitive abilities, resource utilization, and feather pecking, and 5) to study underlying neurophysiological and epigenetic processes in experimental studies. The project is financed by the Foundation for Research Levy on Agricultural Products (FFL), the Agricultural Agreement Research Fund (JA), Animalia, The Norwegian School of Veterinary Science, and the Universities Federation for Animal Welfare. 


Local researchers:

Andrew M. Janczak (PI)

Margrethe Brantsæter

Fernanda Machado Tahamtani

Randi O. Moe 

Janicke Nordgreen 


Collaboration: 

Wageningen University Animal Sciences, TB Rodenburg

Utrecht University, Faculty of Veterinary Medicine, R. Nordquist

University of Bristol, Division of Animal Health and Husbandry, Christine Nicol 

Norwegian Meat and Poultry Research Center (Animalia), Tone Beate Hansen, Ola Nafstad, Bente Fredriksen

Norwegian University of Life Sciences, Inger Lise Andersen

Norwegian Veterinary Institute, Bruce David


Relevant articles and abstracts in English


Tahamtani FM, Nordgreen J, Brantsæter M, Østby GC, Nordquist RE, Janczak AM. 2016. Does early environmental complexity influence tyrosine hydroxylase in the chicken hippocampus and “prefrontal” caudolateral nidopallium? Frontiers in Veterinary Science 3
DOI: 10.3389/fvets.2016.00008


Brantsæter M, Nordgreen J, Rodenburg T.B, Tahamtani FM, Popova A, Janczak AM. 2016. Exposure to increased environmental complexity during rearing reduces fearfulness and increases use of three-dimensional space in laying hens (Gallus gallus domesticus). Frontiers in Veterinary Science 3
DOI: 10.3389/fvets.2016.00014


Brantsæter MB, Tahamtani FM, Moe R, Hansen TB, Orritt R, Nicol C, Janczak AM. 2016. Rearing Laying Hens in Aviaries Reduces Fearfulness Following Transfer to Furnished Cages. Frontiers in Veterinary Science 3 DOI: 10.3389/fvets.2016.00013


Janczak AM Riber AB 2015. Review of rearing-related factors effecting the welfare of laying hens. Poultry Science 00:1-16. 


Tahamtani FM, Nordgreen J, Nordquist RE, Janczak AM. 2014. Early life in a barren environment adversely affects spatial cognition in laying hens (Gallus gallus domesticus) Front. Vet. Sci. 2:3. doi: 10.3389/fvets.2015.00003


Does Rearing Laying Hens in Aviaries Adversely Affect Long-Term Welfare following Transfer to Furnished Cages? Technical article.  


Tahamtani FM, Hansen TB, Orritt R, Nicol C, Moe RO, Janczak AM. 2014. Does rearing laying hens in aviaries adversely affect long-term welfare following transfer to furnished cages? PLoS One. DOI: 10.1371/journal.pone.0107357 


Video of plenary lecture on laying hen rearing, EPC2014


International Innovation Article 2013


Improving poultry welfare through academic-industry partnership in research and education. IX Eur. Sympos. Poultry Welfare 2013


Hens know what they are waiting for: the effect of reward type on appetitive behaviour.  IX Eur. Sympos. Poultry Welfare 2013


Appetitive and consummatory behaviours in relation to attractive feed rewards and their dopamergic control.  IX Eur. Sympos. Poultry Welfare 2013


Articles in Norwegian

Trimmer 48 hønsehjerner (Forskning.no June 3rd 2014)                

Article on rearing effects on cognition

Artikkel om vår forskning på positive emosjoner hos verpehøner fra NVH årsmelding 2012.

Veterinærstudenter i fjørfepraksis Fjørfe 01 2014